Det finnes mange myter om det å lade bilen sin hjemme. Vi har samlet dem for deg, og nå håper vi at det er den mest informative og lettskrevne kunnskapsartikkelen om lading du noen gang har lest.
1. Å lade hjemme er steindyrt, mye dyrere enn bensin og diesel
Nei. Bare, nei. Hjemmelading koster deg cirka 2 kr per mil. Siden mange eksosbiler bruker 0,6 liter per mil med en literpris på 16 kr, koster samme distanse cirka 10 kr. Drivstoff til elbilen er med andre ord omtrent 1/5 av prisen som det koster å kjøre samme lengde med en eksosbil.
2. Elbiler må lades hver dag
Myte! I snitt kjører folk 4-5 mil hver dag, mens rekkevidden på mange elbiler er over 30 mil. Å lade 4-5 mil hjemme tar cirka 2,5 timer. I snitt står bilen i ro cirka 13 timer slik at det er plenty med tid til å lade mens du gjør noe annet hjemme.
3. Elbiler lader overraskende tregt
Njaaa, kanskje! Og sammenlignet med bensinpumpen; ja.
Det er strømomformeren ombord i bilen som bestemmer hvor rask hjemmeladingen blir. De fleste biler lader over 3,6 kW som utgjør cirka 2 mil per time, men enkelte bilmodeller kan lade 10 mil per time fordi kapasiteten på strømomformeren i bilen er høy.
4. Alle hjemmeladere har lik sikkerhet mot brann og støt
Nei, slik er det ikke.
Det er norske forskrifter som definerer krav til sikkerhet i hjemmeladere, og det er leverandøren som er ansvarlig for å oppfylle kravene. Spør alltid elektriker om dokumentasjon på oppfyllelse av CE-krav og at hjemmeladeren du kjøper tilfredsstiller NEK 400. Hvis laderen i tillegg er testet hos standardiseringsbyrå (f.eks. TÜV SÜD), er du helt trygg. Særlig er dette viktig hvis du bor i borettslag/sameie da strømstyrken da er mye høyere enn hvis du bor i enebolig.
Hva er CE-krav, NEK 400 og TUV SÜD?
CE-krav: CE-merket er produsentens måte å informere tilsynsmyndighetene om at de grunnleggende sikkerhetskrav er oppfylt. Du har kanskje lagt merke til CE-merking på barnas leker?
NEK 400: Elektrikernes bibel for montering av lavspenningsinstallasjoner, utarbeidet av Norsk Elektroteknisk Komite. Hvis elektrikeren snakker om NEK 400, så er det et grunnleggende trygghetstegn på at elektrikeren kan sakene sine.
TUV Süd: Top-notch sikkerhetskontroll av teknisk utstyr, utført med tysk presisjon.
5. Smarte elbilladere som gir lavere strømregning er bare tull
Stort sett tull, og litt sant! I Norge er det en strømpris pr time, og strømprisen utgjør kun 1/3 av strømregningen. Tygg litt på den!
Avgifter og nettleie utgjør 2/3 av strømregningen og varierer ikke pr time, den er fast hele døgnet.
Så hvis du hører noen si «få 20 % lavere strømpris med smartlading», så er det 1/3 av strømregningen vi snakker om. Og ja, denne kan bli opp til 20 % lavere.
6. I borettslag og sameier subsidieres elbilistene av de med eksosbil
Tja. Det er til dels riktig. Lovverket er tydelig på at ladeinfrastruktur er fellesgode og skal derfor dekkes av felleskapet, det vil si alle beboerne.
Når det er sagt, kan borettslag og sameier selv bestemme pris for bruk av selve ladestasjonene, i tillegg til at elbilisten selv betaler for selve ladestasjonen. Det betyr at elbilistene dekker strømforbuket for ladingen, og det går ikke på fellesregningen for beboerne.
7. Ikke alle ladestasjoner kan lade alle elbiler
De markedsledende ladestasjonene lader alle elbiler. Så lenge ladestasjonen er godkjent for 22 kW (3 fas 32 Ampere) så vil den kunne gi elbilen din så mye strøm som bilen kan ta imot. Det er lurt å velge en 22 kW-lader da din neste bil vil kunne ta imot mer strøm enn den du har i dag, og da kan du bruke samme lader og oppnå raskere lading uten å skifte ladestasjonen. Jo høyer effekt lading, det vil si kW, jo fortere får du ladet bilen din.
Les mer: Sameie Lervig Brygge Pluss: Fra dum til smart elbillading med Zaptec
