Smartløsninger, nettverksmuligheter og effektivitet. Disse faktorene bør du basere valget av ladeanlegg på, sier ladespesialist.
Har du ikke fagutdannelse innen elektro, kan det å forstå seg på lademarkedet for elbiler fort bli en teknisk og kanskje litt overveldende affære. Men, heldigvis trenger du ikke gå for mye inn i tekniske detaljer for å gjøre et gjennomtenkt valg.
Hva er forskjellen mellom kilowatt (kW) og kilowattime (kWh)? Hvilke vurderinger må jeg gjøre sikkerhetsmessig når jeg velger ladeanlegg? Og trenger jeg egentlig en lader som kan kobles til internett?
Forstår du litt av konteksten rundt slike spørsmål, kan det spare deg for mye bry og store summer når borettslaget eller sameiet ditt skal investere i elbil-ladere. Vi spurte ladespesialist Jone Oliversen i teknologiselskapet Zaptec om hvilke faktorer du bør legge vekt på når det skal investeres i ladeanlegg til borettslaget.
#1: Velg en lader som utnytter ledig kapasitet
For å finne ladere som passer til borettslaget eller sameiet du bor i, må du se etter et ladesystem som kan benytte seg av den strømkapasiteten som går inn til bygget i dag. De beste ladeanleggene er gjerne de som kan ta i bruk strømoverskuddet som du allerede har.
– Mange tenker at de ikke har nok strømkapasitet. Men det er jo slik at når kvelden kommer og folk legger seg, da bruker de mye mindre strøm. Da skrur de av lys og apparater, og for hvert apparat som skrus av vil det bli mer ledig kapasitet. Denne kapasiteten kan du bruke til lading, sier Oliversen.
Oliversen understreker at selv borettslag som ligger helt på grensen av kapasiteten når alle beboerne lager mat, dusjer og bruker apparater samtidig, vil ha en del overskuddskapasitet på kvelden.
– Da er det viktig å velge et ladeanlegg som kan utnytte all den tilgjengelige strømmen når ting først begynner å bli skrudd av, legger Oliversen til.
#2: Ikke se deg blind på investeringskostnadene
Når borettslaget eller sameiet går sammen for å investere i et ladeanlegg for beboerne, kan det være lett å legge for stor vekt på den første summen som står i tilbudet.
Det å investere i et slikt system er imidlertid ikke en engangskostnad. De billigste tilbudene kan skjule ekstra kostnader, som at de ikke kan bygge ut med flere ladeplasser, og da er de ikke skalerbare. Hvis det mangler nyttige funksjoner kan det også bli et kostnadspørsmål til senere.
Hvis et ladeanlegg må byttes ut etter kort tid fordi det ikke utnytter tilgjengelig strøm, eller ikke kan skaleres opp i en størrelse som betjener alle parkeringsplasser, så blir ofte det billigste tilbudet plutselig det dyreste – fordi det må demonteres og erstattes av et system som kan skaleres, i følge Oliversen selv. Dette er ikke unormalt, sier han.
– Det er viktig å ikke se seg blind på investeringskostnaden. Du må se på hva det vil koste å drifte anlegget videre. Det kan godt være en billig inngangsbillett, men hva vil det koste oss å ha dette i tiden fremover? sier Oliversen.
#3: Velg en lader som tar hensyn til effekttariff og effekttopper
Dette med at et system med en høyere investeringskostnad kan bidra til å spare penger senere, ser vi også hos ladeanlegg som tar hensyn til effekttopper og effekttariffer. Et system som tar hensyn til dette kan nemlig være svært kostnadsbesparende.
Effekttariffene er myndighetenes nye prismodell for nettleie, som har som mål å jevne ut strømbruken utover døgnet. Her vil prisen på nettleien være basert på hvor mye strøm du bruker. Bruker du mye på én gang i løpet av måneden, går du opp et trinn og må betale mer for hele måneden.
– Velger du et ladesystem som kan ta hensyn til effekttariffer, vil ladeanlegget passe på at du ikke utløser flere trinn oppover som igjen fører til at strømregningen og nettleien din blir dyr, forklarer Oliversen.
Han påpeker at i borettslag hvor belastningen på bygget allerede er høy, er det ofte den nye elbilen som får skylden dersom forbruket øker slik at bygget får ny tariff på strømmen selv om alle bidrar til forbruket.
– I de mest ekstreme tilfellene ser man for eksempel at én lading av den ene bilen sendte alle over i et nytt trinn, slik at nettleien ble 8000 kroner dyrere.
Har du et ladeanlegg som tar hensyn til effekttariffer, blir det lettere å unngå høyere tariffnivå.
#4: Velg en lader som kan kobles til nett
Det er flere grunner til at det er gunstig med ladeanlegg som kan kobles til internett.
Først og fremst kan et system som er på nett alltid få programvaren oppdatert. Videre gjør internettilkoblingen det mulig med fjernhjelp med ladeanlegget. Da kan Zaptec og andre leverandører koble seg til spesifikke ladere og finne ut av eventuelle problemer uten å rykke ut.
Ifølge Oliversen er det stort sett brukerfeil som hindrer lading, noe som resulterer i unødvendige regninger fra elektrikere som blir tilkalt for å fikse problemer som egentlig kan fikses på få minutter.
– Kan du løse slike problemer på telefon fordi systemet er tilkoblet, så vil jo det gi en bedre opplevelse. For det første fordi du ikke trenger å vente på at noen skal komme, og for det andre fordi det ikke nødvendigvis koster penger, sier Oliversen.
#5: Velg en lader som gir oversikt over forbruket
For store borettslag kan det å ha oversikt over forbruk og kostnader være vrient og by på mye jobb.
Med de billigste ladesystemene har du ofte ikke muligheten til å se forbruket hver enkelt beboer har, og kostnadene blir gjerne jevnt fordelt utover leilighetene uten å ta i betraktning at noen lader mer enn andre.
Investerer du i et godt ladesystem, vil dette anlegget kunne fortelle deg hvor mye hver enkelt lader har blitt brukt. Zaptecs ladeanlegg leverer kostnadsfritt rapporter over hvor stort forbruket er for hver leilighet. Slike anlegg støtter ofte tredjepartstjenester som lar brukeren betale for eget forbruk, for eksempel via en app.
– Dette går automatisk slik at styret ikke trenger å være involvert. Det kan spare borettslag og sameier for mye jobb, avslutter Oliversen.
